Hospitering

@December 16, 2021

Mange ungdommer spiller fotball fordi de ønsker å bli så gode som mulige, men for de aller fleste er motivet først og fremt det sosiale og å ha det gøy. I den praktiske hverdagen kan dette være utfordrende for treneren. Klubbens oppgave blir å legge til rette for et differensiert tilbud, både på den enkelte trening og i det totale tilbudet.

Hva er hospitering? Trening sammen med andre treningsgrupper enn spillerens primære aldersgruppe i en tidsavgrenset periode. Hvorfor hospitering? Hospitering er et sentralt virkemiddel i vår spillerutvikling. Ved å la en eller flere spillere øve seg på et høyere ferdighetsnivå gjennom hospitering vil disse spillerne utfordres ekstra. De vil oppleve at andre spillere er bedre enn seg selv, og dette vil bidra til at spillerne havner i øvre del, og kanskje litt utenfor egen «flytsone». Først og fremst vil spilleren oppleve at spillet foregår i et høyere tempo og at dette setter større krav til både handlingsvalg og handling. At spilleren gjennom en eller flere treninger pr uke befinner seg i ytterkant av sitt eget prestasjonsnivå må parallelt også ivaretas med en god pedagogisk oppfølging hvor gode og positive tilbakemeldinger og trygghet står sentralt.

Det er viktig å være bevisst på hvorfor den enkelte spiller hospiterer, da utvikling av ønskede ferdigheter kan «hemmes» av hospitering. Dersom en spiller f eks skal utvikle finte- og dribleferdigheter, og på et høyere alderstrinn/fysisk nivå «tvinges» til å spille ballen kjapt fra seg, så vil han ikke nå målene på sine hovedområder.

Hvem skal hospitere? Først og fremst skal hospitering tilbys til spillere som viser stor interesse for fotballen, utviser positive holdninger og holder et høyt ferdighetsnivå – slik vi har beskrevet «TUIL-spilleren» innledningsvis. I de tilfeller hvor disse kriteriene ikke oppfylles bør man ikke starte en hospitering. Hospitering er mest utbredt i ungdomsfotballen, men kan også gjennomføres i barnefotballen. Hospitering kan i TUIL skje fra fylte 10 år.

Før hospitering iverksettes skal både den aktuelle spilleren, trener og lagleder, trenerveileder, spillerutvikler og foreldre ha en dialog om premisser og praktiske ordninger. Videre bør både spillere i den opprinnelige treningsgruppen og hospiteringsgruppen gjøres kjent med bakgrunn og premisser for at den aktuelle spilleren får dette tilbudet.

Hvordan hospitere? Utgangspunktet er at de spillerne som skal hospitere skal ha meget godt trenings- og kampoppmøte på eget lag. Fravær på grunn av annen idrettslig aktivitet skal ikke utelukke spilleren fra hospitering. Spillere som kun velger å prioritere hospiteringstreningene og kampene bør få beskjed om at de kan miste tilbudet dersom de ikke har stort oppmøte på eget lag.

Totalbelastning – hvem har ansvar? Det er viktig å skape en god helhet rundt spilleren slik at alle sentrale arenaer blir dekt opp best mulig; skole, familie, venner, kjæreste, andre idretter og fotballen. Ofte opplever vi at spillere i seriesesongen spiller alt for mange kamper pr uke. Som en tommelfingerregel sier vi at man i snitt ikke skal spille mer enn 1-2 kamper pr. uke. Dette for å gi tid nok til ferdighetsutviklende trening med lav intensitet. Periodevis kan det naturlig nok være unntak fra dette, men ikke over lengre perioder. Trener for spillernes opprinnelige lag er ansvarlig for oppfølging og koordinering av hospiteringen.

I TUIL har vi en trenerveileder som skal bistå med valg av hospitanter. Ofte vil foreldre selv være involvert på trener eller ledersiden og det vil i slike tilfeller være spesielt viktig at man drøfter hospitering med en «utenforstående» dersom dette gjelder eget barn.

Laguttak Når og hvordan skal man «toppe lag»? I NFFs retningslinjer foreslås det at man istedenfor topping vurderer tiltak som; hospitering, ekstratreninger eller deltakelse i talentgrupper. Dette er bedre spillerutvikling og vil redusere frafallet blant ungdommen. Spillerne må i sentrum – ikke resultatene.

Når bør man dele inn i 1. og 2. lag? Og ikke minst, hvilke kriterier skal inndelingen gjøres på bakgrunn i? Treningsiver og vilje kan ifølge NFF være et godt utgangspunkt for en slik inndeling. I tillegg vil klubben vektlegge spillernes holdninger, slik de er beskrevet tidligere i planen.

I aldersgruppen 13- 16 år har vi laget kriterier for spilletid. Kriteriene legger vekt på treningsoppmøte og holdninger. Dette er for å fremme gode holdninger og for å lette arbeidet for trenerne. Grunnprinsippet er at alle skal få spille, men i disse årsklassene er det mer opp til trenerne å bedømme situasjoner som oppstår. Han/hun kan ved hjelp av hospitering gi tilbud til de beste for at de ikke skal stagnere.

Vi ønsker ikke stoppeklokkementalitet. Er det situasjoner der man vet at det andre laget er veldig sterkt kan man sette opp det beste laget for så å bytte ut etter hvert. Eller man kan bli enig med leder på det andre laget om å bytte i pausen. Det gjelder også å være klok i laguttaket eksempelvis ved at man ikke plasserer de antatt dårligste spillerne på en side av banen. Det langsiktige er viktigere enn det kortsiktige.